Under Arbeiderpartiets tøffel

Jeg skal ta noe organsiasjonspsykologi til høsten, men heller enn å gå på de første forelesningene bruker jeg noen timer hver uke til å følge med på de rødgrønne i Bergen. Det bør gjøre samme nytten.

Det var nok mange, spesielt i Senterpartiet, som var overrasket da finansminister Krisin Halvorsen i talen sin første mai kunne fortelle at SP, AP og SV var et byrådsalternativ i Bergen.
Når den første forvirringen hadde lagt seg ble det forlik. Fløyenforlik. Sammen med RV har de rødgrønne blant mye annet lovet kollektivfelt på alle innfartsårer dersom de kommer til makten. Problemet er at AP i Bergen, spesielt i miljøpolitikken, ligger langt borte fra SP og SV. De har mer tilfelles med Høyre og FrP.

Arbeiderpatiet i Bergen er ikke vant med å samarbeide, og har de siste dagene har inntatt rollen som den dominerende parten i den rødgrønne ekteskapet. Mer overraskende er det at SPog SV sitter helt stille og prøver å gå i et med tapeten.

Debatten om veiprising gir oss et skremmende innblikk i hvordan dynamikken i et rødgrønt byråd vil bli. Terje Ohnstad har gjentatte ganger garantert at de rødgrønne ikke vil gå inn for køprising. SV og SP er sterke tilhengere av køprising, så når de ikke reagerer på AP sine garantier kan det vanskelig tolkes på andre måter enn at AP har fått blankofullmakt til å utstede denne typen gantier på vegne av de rødgrønne.

56 prosent av klimagassutslippene i Bergen kommer fra veisektoren. De rødgrønnes regjering og alle eksperter er tydelige på at køprising, kombinert med en dramatisk forbedring av kollektivtilbudet, er eneste måte å få folk over fra bil til buss. Bergen AP er da heller ikke uenig i dette, de er bare for feige til å gjøre noe med det.

Dersom SV og SP nå forbereder seg på fire år under tøffelen til miljøsinkene i Bergen AP håper jeg at de vil informere velgerne om dette i god tid før valget. Ellers må de straks komme ut og love oss at køprising blir tema i byrådsforhandlingene dersom de rødgrønne kommer til makten.